Ja, vi er fremdeles i Asia

Hei dere som enda orker å se etter bloggen vår. Alle de andre i familien vår er nå reist til hver sin kant av verden, Siri og Erna er nå ute på en thai øy  Koh Samui. Vi er blitt så late i varmen at vi stort sett ligger rett ut. Siri i solen og jeg i skyggen. Det var deilig etter storbylivet. Selv Phuket er blitt for masete. Her er det himmelsk . Jeg skriver nå for å gi lyd fra oss. Siri sender nok noen bilder i kveld så dere kan misunne oss. Skal prøve å skrive mer senere. Vi drar enda til en stillere mindre øy i morgen Koh Phangan. Da får vi internett på rommet. Ha det bra så lenge!

Klem Erna

Post to Twitter

Posted in Uncategorized | Leave a comment

KOH SAMUI

Bophut Beach

 

Vi er i Koh Samui, Erna og Siri 

En øy 700 kilometer fra Bangkok. En øy med naturlig skjønnhet, velsignet med vakre strender, hvit sand, og klart vann. Før denne øye ble oppdaget av turister, var Samui en relativt liten øy for fiskere og coconutfamers. De siste 15-20 årene har det snudd seg massivt. Det ble laget en flyplass og populasjonen vokste til over 50.000. Butikker og store supermarkeder, samt mindre markeder ble fort favoritt hangouts for de lokale og besøkende. Selv om nesten hele øya nå er tilrettelagt for turisme, beholder Samui dens  naturlige sjarm og det finnes fortsatt områder med urørt natur.

Samui er 20 kilometer bred og 25 kilometer lang, og man kan komme seg rundt på ca. 2 timer på flere måter. Beste alternativet er, tror jeg, Songthaew, som direkte oversatt betyr to (song) og benk (thaew). Det er en pickup bil med sitteplasser som en buss. Eller som en stor tuk tuk. Det er bare å praye en ute i gata, så stopper de. Ellers er det Motorcycle taxi, som jeg tok i dag. Det er lokal transport i Thailand og de tilbyr en rask tur, med hensyn til trafikken. Jeg (Siri) gikk fra Bophut, stranden vi bor på til Chaweng beach i dag, det tok ca. 1 time pluss og jeg orket ikke gå tilbake. Resepsjonistene på hotellet vårt sa det var altfor langt å gå, men jeg måtte bare prøve. Taxi er mye dyrere her for det er “fixed price”, og mye dyrere en Bangkok. Det er fordi det nesten er umulig å få de til å bruke taxameter.

Vi bor på Ibis Hotel, hotellet har helt simple rom, små, men veldig rene og fine. Man betaler heller for området, utsikten, basseng, og ikke minst STRANDA rett ned trappa! Vi bor også på den delen av øya (Bophut) som skiller seg ut fra de andre ved å ha en helt autentisk sjarm. Restaurantene som ligger med hotellene langs stranden har en virkelig fin atmosfære, noe middelhavspreg.

Vi har hatt to helt nydelige dager her, et sted man virkelig føler kroppen slappe av, problemet er når man ikke helt klarer å være i ro, et luksusproblem vi nå begge jobber med! Farmor tar massasje, Siri drikker coconut på stranden, og vi har det litt for bra.

Håper mamma har kommet trygt frem til Australia, Anja Norge, og pappa Portugal. What a family. Så tenker vi selvfølgelig på Anders og Tommy som er hjemme i Oslo. Wish you were here! <3

Post to Twitter

Posted in Uncategorized | 1 Comment

Bangkok

Finally in Bangkok. The lively, noisy (in a good way), Thai friendly people, fashion, boutiques, skyscrapers, the old town with houses from the older times.

We have seen Silom street, Siam Square, a street in Sukhumvit and Jim Thompsons House. The hot temperature forces us to spend some time by the pool and the lovely night temperature is spent on reataurants with thai food, curry for granny, and Tiger Prawna for me the other day.

Not so many pictures yet, but promise to come soon.

The view from our Hotel.

My view this morning.

We live in a quite hotel, so I only shared the pool with one old japanees man and a german couple!

Post to Twitter

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Hoi An – Tailors, handicrafts and the fresh foodmarket

Coming to Hoi An, 30 min driving from the City Da Nang is a promitive and charming little city by the beach. The little city had no internet connection and power problems is the city. On sunday morning/afternoon, half of the city was with no power. But still up and going.

This is a city with so many tailors for shoes, and bags and clothes you get lost in them. They are on every corner, promising you the best dress or shoes.

The foodmarket has all the fresh vegetables, fish, meat and eggs you can EVER imagine. The fishermen deliver the fresh fish to the market, only meters away. The smell of streetfood in the marked is overwhelming and the coffee smell.  It is to die for.. Vietnameese coffee is the best coffee I have ever tasted.

We where lucky to meet a buisness lady who was very eager (off course) to invite us to her sisters shop. By coinsedence, our taxi driver asked her for direction to our hotel, and she hopped in the car and said she could show him. By the time we arrived the hotel, she managed to talk us into coming to her sisters shop.

When we arrived the marked, confused by all the tailors and shops and didnt know where to go, she suddenly appears in her scooter and directs us to her sisters shop. We spent the next hour here, looking deciding for them to make a dress and a top. When we finally finnished our buisness here another girl convinces us to show us her tailored shoes. These people are hard working sellers, and they know what they are doing!

But you get tired of it after a while, and can politly say no. Again, and again and again… and they will let you go. Until the next day, they say you owe them a look at the shop since you did not look the day before..

But overall our days in Hoi An was very nice. Still good food, and very friendly people.

Post to Twitter

Posted in Vietnam | 1 Comment

Last words from Ho Chi Minh City

The chaotic life in Ho Chi Minh. What can I say. I had no expecations coming here. I just knew it was a big city, and the capital of Vietnam. I learned that Ho Chi Minh is actually a person, a respected man i Vietnam who did a lot for his people.

I learned about the “war”, the bombing from the Americans, and that this country was a french colony.

Our visit to the War Museum was very interesting and an insight on what vietnameese people has been through and are still suffering from.

The War Museum was packed with tourists, all in silence, reading and looking at the pictures. The story from the beginning to the end.

Outside the War Museum, the city continue its chatoic lifestyle, with crouded streets, noisy and smelly with streetfood on every corner. Shops with electronics and cheap shoes and clothes are to be found all over the city. Motorbikes control the traffick and you have to risk your life whenever you need to cross the street.

We loved the great food, the colorful weird looking houses and experienced an atmosphere like no other cities!

Goodbye Saigon/Ho Chi Minh!

Post to Twitter

Posted in Uncategorized | 1 Comment

Last words and pictures from Ho Chi Minh

The chaotic life in Ho Chi Minh. What can I say. I had no expecations coming here. I just knew it was a big city, and the capital of Vietnam. I learned that Ho Chi Minh is actually a person, a respected man i Vietnam who did a lot for his people.

I learned about the “war”, the bombing from the Americans, and that this country was a french colony.

Our visit to the War Museum was very interesting and an insight on what vietnameese people has been through and are still suffering from.

The War Museum was packed with tourists, all in silence, reading and looking at the pictures. The story from the beginning to the end.

Outside the War Museum, the city continue its chatoic lifestyle, with crouded streets, noisy and smelly with streetfood on every corner. Shops with electronics and cheap shoes and clothes are to be found all over the city. Motorbikes control the traffick and you have to risk your life whenever you need to cross the street.

We loved the great food, the colorful weird looking houses and experienced an atmosphere like no other cities!

Goodbye Saigon/Ho Chi Minh!

Post to Twitter

Posted in Vietnam | 2 Comments

Vi er kommet til Bangkok i dag torsdag

Det kjennes deilig. Vietnam opplevde jeg som masete osv.Skal ikke klageeet  mer, nå er vi her Jeg har lyst til å gå tilbake til tidlige opplevelser. Siam Reap i Kambodja var helt utrolig fint på flere måter. Menneskene var så varme og imøtekommende. Det var helt utrolig etter hva de har opplevd under Pol Pot tiden. De var åpne og ville gjerne fortelle. En mann fra hotellet vårt fortalte om sin familie og lidelsene de hadde gjennomgått. Han sa at mange gamle som var blitt tvunget ut på landet, ikke ville tilbake til byene. De var ikke trygge på at faenskapet var over. Som flere sa og mente var at Pol Pot var verre enn Hitler da han /Pol Pot drepte sine egne. Men de unge ser fremover,og vil videre.  Vi hadde og spesielle opplevelser I Saigon \vi så minnemuseet med de berømte  bildene fra Vietnamkrigen. Men det skal jeg fortelle om senere. Nok om menneskenes overgrep for denne gang. Som sagt kom vi til Bangkok i dag. Byen virker overveldene. Tenk at en by kan vokse så raskt. Fra en småby i slutten av sekstiårene til en metropol dag. Godnatt Anja skal blogge Erna skal sove

Post to Twitter

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Arrival – Ho Chi Minh

First we arrived in Ho Chi Minh, not knowing the name of the hotel, where it was nor a telephone number or streetname. We assumed there was an internet cafe at the airport. But to our surprise, there where no cafees, bad english speaking vietnameese people, and a eager taxi agent wondering if we needed a taxi.

We definetely needed a taxi, but we had to explain our situation. And that we had to find out which hotel we had booked. The agent waited patiently and suggested we good stop by an internet cafe. We had no choice really, so after barging the price to town, we where introduced to our taxi driver, who of did not understand much english, and we had to explain the situation AGAIN.

But he finally understood and drove us to a internet cafe, where I in a hurry, because granny and taxidriver was waiting outside, had to order something from the place, and find the hotel on the internet.

Driving through a city with no traffick light, almost no cars, only scooters driving in every direction with no logic system.

Before we arrived the hotel  we also had to stop by an ATM to take out money. Vietnameese money, before learning the currency. I had to guess . I just knew they had many  zeroes.

The ATM didnt work. Offcourse, it did not recognise the card. So after running back and forth to more than 3 ATMs I cameback to the taxi car and change card. YES it worked.

Finally we arrived at the hotel. The picollos came across the street to help to helpless tourist over the street with to guards on each side.

Just around the corner from our hotel is th e backpackers area, bars, cafes and streetfood:

Post to Twitter

Posted in Vietnam | 1 Comment

Sent tirsdag kveld i Hanoi Kl. er 00.30 KK

Kjære  alle dere der hjemme . Vi er nå i sengen etter en fin dag.Takk for hilsener på min bursdag. Vi er glad for å være ferdig med Vietnam snart Gleder oss veldig til Thailand Tenk vi skal vise Anja ,Mette og Siri der Willy Og Tommy hadde  kan være sine viktigste år i sitt liv VELKOMMEN TIL THAILAND GODNATT ERNA

Post to Twitter

Posted in Uncategorized | 1 Comment

Hei til dere som måtte være innom bloggen

Vi har hatt  noen dager med dårlig tilgang på internett, derfor lite nytt fra oss. Vi er kommet oss til Hanoi  . I dag har vi vært ute i byen, spasert igatene. Egentlig liten fornøyelse, nesten vanskelig å  beskrive. Det er kaos, fortauene er fulle av motorsykler og mennesker som sitter tett på lave små krakker . De spiser , diskuterer , spiller kort. Det er visstnok enda mange kommunister her i nord, så kan være de diskuterer politikk. Gatene er fulle av  skutere og biler. Vi  føler vi risikerer livet ved å krysse gatene.  Men nå er vi inne på hotellet, før vi skal ut i kaoset for å spise middag. Det er likevel spennende å være her. Utrolig mange flotte bygninger bevart fra kolonitiden. Virker ikke som kommunismen har satt sitt preg på byen. Vi skulle vært å sett palasset til Ho Chi Minh  i dag, han bodde ikke der, men i et lite hus i haven. Palasset var for folket, mente han.  Høres ut som folket elsket Ho  Chi  Minh. Nok om det, vi besøkte Hoa Lo Prison isteden. Det er fengslet der de amerikanske krigsfangene satt under krigen,blant andre  John McCain. Det virket på dokumentasjonen som de ble bra behandlet. Fengslet var fra franske kolonitiden. Det var ikke noe hyggelig syn å se hvordan vietnamesere som deltok i frigjøringskamp ble behandlet. Vi gleder oss til Thailand nå. Reiser 28 jan til varme og sol. Her er vinter\som en norsk  høst.

Ha det bra, Anja kommer på nettet  når det blir i orden  for foto og tekst.

Post to Twitter

Posted in Vietnam | 1 Comment